solhs

Etter jeg hadde kjørt meg vill på vei til trening på fredag så hadde Josh en gathering hos Alan (Han bor der fordi han skal flytte til colorado i juli allikevel). Jeg kom ganske så sent fordi jeg somla med å finne frem.. Nok en gang.. Men nå kan jeg ihvertfall veien både til Alan og til lafitness! Men hos Alan møtte jeg enda flere mennesker, bekjente og familie til de som jobber på klinikken så det var veldig hyggelig. Snakket med en som akkurat har fullført vetschool og er en nær venn av Josh som heter Jerome og etter små barn og eldre hadde dratt hjem dro vi andre ut på en lokal karaokebar i Pilot Point. Fikk øl på øl av alle rundt meg og vi hadde det kjempegøy, selv om det var noe helt annet å gå ut her enn i Norge var det god stemning på høyt nivå! Jerome spurte hva jeg skulle i morgen (lørdag) og hadde ikke akkurat så mange planer så han lurte på om jeg ville bli med til et bryllup. Haha, litt vel impulsivt men hvorfor ikke? Vi ankom bryllupet og jeg møtte enda fler mennesker, "lærte" å danse 2-step av noen venner til Jerome (herregud som de kan danse), og hadde det virkelig gøy. I dag skal jeg være med datteren til Alan, Alix opp til en venn av Alan og spise BBQ mat sammen med Josh og de andre antar jeg, før en hel ny uke av nye opplevelser venter : )

Jeg er sliten, det skal jeg ærlig talt si.. Men det har skjedd mye den første uken her, ofte skulle jeg ønske jeg kunne hjelpe mer og visste mer om det de snakket om, men må jo starte et sted right? Alle er ellers veldig hyggelige mot meg, og jeg tror jeg vil trives kjempegodt etterhvert, jeg må bare finne mitt sted (høres så mye bedre ut på engelsk..) I need to find my place to be you know.. For det er noe anderledes enn hva folk tror når du flytter et sted og ingen kjenner deg, din fortid eller noe om hvem du er som person. Man blir nødt til å gi av seg selv hele tiden for at folk i det hele tatt skal ønske å snakke med deg. Jeg kan være flink på det, til tider.. Andre ganger vil jeg ikke pushe meg på og da kan jeg plutselig føle meg litt dum fordi jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Nok om det, nå skal jeg prøve å finne veien til treningssenteret, også se om jeg tør å møte Josh og de andre etterpå.. Cowboy up!

Denne loven har jeg sett på alle ranchene vi har vært på. Ikke skiltet til høyre da :)

Day 3:

Sannsyneligvis kommer jeg nok ikke til å blogge hver dag sånn som nå, men så ofte jeg kan. Ofte er det slik at jeg blogger masse i starten også mindre og mindre.. I dag har jeg vært mye med Amanda og Josh, er vel de jeg har vært mest med så logisk nok jeg har fått best kontakt med. Amanda er 25 og Josh er 29 eller noe så de er fortsatt "unge" i mine øyne haha. 

Vi var på en enorm ranch, yet again, husker jo aldri navnene på dem siden det er så mange. Her kikket vi på en hest som hadde en infeksjon i høyre forben og lameness showing i det venstre bakbenet. Ranchen var 30 minutter unna og med litt snikk snakk gikk det fort noen timer så vi bestemte oss for å spise på tilbakeveien, det var en utrolig hyggelig lunchbar med typisk westernpreg i Pilot Point. Bilder ser du under:

Når vi kom tilbake til klinikken etter lunch sto Bo (en av de andre veterinærene) der med en hest som hadde "running eyes". Ikke noe kjempestort problem, men klart irriterende for hesten, så han viste meg det bittelille hullet hestene har i nesegangen som fører opp til øynene. Der satte han en liten slange som han injesterte litt vann i, antibiotika og noe slags steroider som renset opp systemet. Så fort han gjorde dette kunne du se væsken komme ut av øyet og rense ut alt smuss og dritt som har gjort at hoppa hadde fått rennende øyne. 

Bo og hesten

Og har også lært at de behandler hestene de stiller ut i Halter her veldig spesielt.. De blir foret med masse steroider så de blir store og "buff", og står så og si inne HELE dagen. Ingen av de er som regel innridd så de er kun utstillingsshester, noen blir kanskje gått rundt med i en "walker", men mesteparten blir de bundet inne i boksen superstramt så de ikke kan bevege seg i boksen engang og står der så og si hele dagen. I det jeg hørte det mistet jeg litt respekt til de trenerne.. Vi gjør da ikke sånn i Norge? 

A walker

Etter jobb så ble jeg med Amanda på treningssenteret, og det er helt enormt! De bruker mange av de samme apparatene som på Actic (Nautilus) men også andre merker. Skaffet meg kort så jeg kan komme og gå i 3 mnd så det blir bra, sinnsykt gym, det liker vi! Etterpå spurte hun meg om jeg noengang hadde fått en pedikyr og jeg svarte nei så da måtte vi jo såklart gjøre det. Fikk både pedikyr og manikyr, og gud så behagelig! Man blir satt i deilige massagestoler med bad til føttene og de steller med neglene, klipper/filer/masserer så man føler seg skikkelig velstelt på både hender og føtter etterpå, beste var at dette kun kostet 206 norske kroner! I love America. Nå skal jeg på middag til Amanda og mannen hennes Max, i går var jeg hos Alan. Han hadde et helt nydelig typisk amerikansk hus og han elsker visst nok å lage mat, sinnsykt godt var det også. 

Restauranten vi var på til lunch og litt av Pilot Point.

Fint eller hvaa?

Haha pedikyr!!

Day 2:

I dag fikk jeg bli med på så utrolig mye. Veterinærene reiser ofte rundt til de store ranchene rundt om siden det er snakk om mange hester som evt skal behandles. Første ranchen vi dro til skulle  14 hester få markkur inført via en lang slange Josh tok gjennom nesegangen, noen hester tok det pent, og andre ikke...

 Når vi var ferdig med det skulle han undersøke ca 10 drektige merrer for å sjekke at fosteret hadde puls, fulgt av at vi måtte avlive en hest som jeg personlig synes skulle blitt avlivd for LENGE siden. Aldri har jeg sett en hest så tynn, så forfangen/lame og i så mye smerter. Hun kunne knapt gå og alt som var igjen av henne var hud og bein så følte meg faktisk snarere lettet da Amanda og Josh satte sprøyta i halsen hennes, endelig kunne hun slippe..

Så dro vi tilbake til klinikken. Her var de andre i full gang med å undersøke en hest. Jeg snakket med Alan og dette var da første ordentlige møtet ettersom Josh, Amanda og jeg dro tidlig på morgenen for å komme ut til ranchen. Han fortalte meg litt om hvordan ting foregikk og at den første uken skulle jeg bare slappe av og observere de andre, mens neste uke ble jeg satt til oppgaver. Spent på hva disse oppgavene går ut på, men får vente å se. Han gav meg 200 dollar til å kjøpe inn i mat og til å ha litt fremover, alt jeg skulle gjøre var å gi han kvitteringen så han så hvor pengene gikk til. Dette var en gledelig overraskelse i og med jeg ikke trodde jeg skulle få noenting (annet enn en helt utrolig opplevelse!!!)

Dagen ble etterfulgt av mange ranchbesøk hvor jeg fikk se litt av verdt. Utrolig hvor langt visse amerikanere går for å holde hestene dems i livet. Bare på 2 dager har jeg sett noen av de verste beina på en hest som jeg kan forestille meg, synes ikke det er rettferdig å holde dem i live på den måten. 

Senere dro jeg og Amanda på Wallmart. Jeg ELSKER Wallmart! Sunny D og sjokolademelk på 4liters kartonger, kunne kjøpt alt, eller vært der i 5 timer uten å gå lei. Kjøpte inn masse frokostmat, middagsmat og diverse jeg trengte, så nå burde jeg klare meg en stund. Bra jeg ikke kan veien dit for etterhvert får jeg kjøre de store trucksa hvorenn jeg trenger det. 

Er visst noe snakk om å bli med til en bar i kveld, og her danser de visst 2-step country, haha får se hva som skjer. 

Love from Sunny D

Som sagt måtte jeg opp tidlig i dag for å reise ut med Amanda og Josh, så tok noen bilder siden jeg var oppe. Gikk overraskende bra å stå opp så tidlig faktisk

Tidlig på morgenen

Stallgangen jeg går ut av når jeg går ut av døra mi

Forsiden av La Mesa Clinic.





Hesten som skulle avlives..


Wæææ fikk det travelt, Amanda skulle til Wallmart og jeg må kjøpe mat BAAADLY haha har ingenting! C YA :)

Og da var jeg fremme i Texas! Josh, nevøen til Dr. Alan Donnell kom og hentet meg på flyplassen vel fremme i Dallas FW i intet annet enn boots, jeans, skjorte og cowboyhatt selvfølgelig plassert med en sjarmerende sørstatsdialekt. Utrolig så anderledes det er bare fra CT til Texas! Ankom halv 9 på kvelden og kunne kjenne den varme luften som møtte meg når vi gikk ut av flyplassen, ah deilig. 

Josh viste meg litt kjapt rundt på klinikken og leiligheten jeg bor i. Får se mer i morgen for det er litt sent her.  Leiligheten har litt av en sjarm, for alt er virkelig i cowboystil og den er søt og liten. Går jeg ut døra er jeg rett i stallen, noe som for meg er helt herlig. Føler allerede at her kommer jeg til å trives! Om 2-3 ukers tid kommer det ei jente som heter Taylor tror jeg som skal bli boendes her med meg i en måned. Hun har studert noe som heter Veterinarian Technician, og kommer hit for praksis. Det liker jeg for da får jeg selskap, noe jeg absolutt ikke har noe imot. Gleder meg til å møte alle de andre i morgen. Noen bilder av hvor primitivt jeg bor, og jeg liker det! 

Dette er typ inngangen pluss en ekstraseng haha jeg har tatt den store sengen så her får Taylor sove har jeg bestemt.. 

Kjøkkenet

Trappen opp til soverommet



Der jeg sover, men mexicanerne vasker sengetøyet mitt så senga var ikke klar.

Badet!

I morgen skal jeg opp 6:30, for Josh kommer og henter meg 7:30, vi skal rundt på noen gårder og gjøre diverse. Aner ikke helt hva, han spurte bare om jeg ville bli med og det gjør jeg gledelig! Jeg vil oppleve alt, gjerne alt med en gang haha, men må nesten bare ta en dag om gangen.  Alan er onkelen til Josh, og har vært veterinær i 28 år, mens Josh har jobbet her i 10 år, men er ganske nylig utdannet for han har kun vært godkjent veterinær i 2 år her på klinikken. Han fortalte meg litt om hvordan han tok utdannelsen sin og til nå har han brukt nærmere 10 år på den, og han skal til og med tilbake på skolebenken i Colorado i 3 år fra juli for å spesialisere seg i et emne. Helt utrolig, men sinnsykt spennende for meg å høre på ettersom dette er jo det jeg vil bli, og ser jo da automatisk opp til mennesker som har gjennomført det.

Dessverre er det ikke trådløst nett i leiligheten, så får prøve mitt beste å blogge og være aktiv på facebook når jeg kan, men kan jo ikke prioritere dette (Kanskje det er for det beste, da sitter jeg ihvertfall ikke bare på nett). Skal derfor skrive dokumenter på pcen som jeg kan legge ut på bloggen når jeg får tilgang til det sånn at de som vil faktisk kan få mulighet til å følge med på hva som skjer. Til neste gang: Kos dere i Norge, her er det meldt 30 grader hele uken og varmere blir det.. Hjelpes!

Jeg og Sean var på dubstepkonsert i går med et vennepar av han og ei venninne til.  Det var det sykeste jeg har opplevd, helt ufattelig gøy! Lysene var ville og det var så mange som tok helt av, og dette var uten alkohol innabords. Storkosa meg, men vi ble litt stressa fordi det sluttet så tidlig, så endte kvelden med å vandre gatelangs i NYC til Central Park Station, men ikke visste vi at det var rett og slett stengt fra 2-5 a.m. Trodde virkelig dette var  sted som var busy døgnet rundt, for på dagen aner jeg ikke hvor mange titusener som går der.  Anyway, endte med at vi tok en taxi tilbake, som var svindyrt så selv om vi bestemte oss for å dele, ble det fortsatt 200 dollar! 

 http://www.youtube.com/watch?v=dD40VXFkusw

http://www.youtube.com/watch?v=xkJqgc2gtq0

Typ det eneste bildet jeg tok! Var så redd for å miste kameraet så lå i sekken til Sean hele tiden. Men tok en video jeg postet på facebook, lyden er helt crappy men man ser at det definitivt var ville tilstander.  I morgen reiser jeg videre til Texas! Gleder meg til å finne ut mer om hvordan det blir der nede, samtidig som det blir trist å forlate familien Kadagian, for har elsket å være her!

Og jeg elsker huset dems, og området rundt i Connecticut, er så koselig her.  

Kikket litt rundt i New York i går, men meningen at vi skulle dra dit i dag siste dagen før jeg dro, men så ble været dårlig og vi sov til nesten klokken ett på dagen siden vi kom hjem så sent fra konserten tidligere. Derfor tror jeg nesten at jeg må tilbake en gang, det hadde jo vært synd...... Nei, absolutt et sted jeg følte meg som hjemme, nå venter Texas på meg. Staten hvor man tillater dødsstraff og eier retten til å skyte de som våger seg inn på privat eiendom!

Det er helt nydelig her! Nå har jeg fått passord til naboens nett fordi det visst nok var bedre signaler fra dem på gjesterommet. Jeg elsker dette rommet, hadde mitt hjemme bare sett ut som dette! Familien Kadagians behandler meg som om de har kjent meg en evighet og det er så deilig. Jeg var redd det skulle bli litt kleint og pinlig, men har ikke følt dette en eneste gang, de tar i mot meg med åpne armer! Jeg og Debbie har akkurat vært i hundeparken med to søte isbjørner som heter Cody og Piercy, de ligner isbjørner i allefall, fikk ikke helt tak på rasenavnet. Men de kommer fra Siberia i Russland og har en pels som ikke ligner noe annet ! 

Lenge siden jeg har hatt blogg så slenger ut litt bilder her og der, så blir vel ikke så estetisk pent, men over ser du Piercy i parken. Hun er så skjønn, og en del mindre enn Cody, han er enorm! Her er han: 

Er de ikke bare de skjønneste hundene du har sett? Skulle ha vist dere hvordan det ser ut her, men føler ikke jeg kan sitte å legge ut masse bilder av huset til andre, skal spørre pent om jeg kan legge ut fasaden dems, for det ser så fint ut utenifra også. Her er en Sol med tommel opp!

Etter en god natts soevn i det fineste huset jeg har vaert i (har mitt eget rom med eget bad som er helt sykt fint) er jeg klar for aa se litt av omraadet. Flyturen gikk bra, foruten om en lang ventetid naar jeg ankom Newark Airport.. Og at haandbaggasjen min ble borte.. Det var "bare" en ny bikini, ekstra bukser, sko, shorts og singletter, men faen meg kjipt allikevel. Vi skal ringe for aa hoere om de har funnet den, men haapet er dessverre ikke stort.

Familien tar meg i mot paa en typisk amerikansk maate, super hyggelige og gjestmilde. AW JEG ELSKER USA ! De har to nydelige hunder som ser litt ut som isbjoerner, absolutt til aa spise opp, metaforisk sett saa klart! Skriver paa dems data, skal finne passordet til nettet dems senere saa det blir litt lettere aa skrive norsk + at dere skal faa se noen bilder :)

I dag skal jeg og Sean inn til 'The Mall' 20 min unna, ogsaa bare se en film eller noe, vi har vel ikke funnet ut helt hva vi skal finne paa enda, men whatever it is, I am up for it :) Paa tirsdag reiser jeg videre til Texas, for et eventyr dette skal bli!

Har jeg husket alt? Pass, penger, LOMMEBOK (skal prøve og la politiet være foruten en ustjålet lommebok denne gangen), billett, boots, klær og toalettsaker.. Føles allikevel ut som om jeg har glemt noe. Men sånn har jeg det alltid, jeg er ihvertfall mentalt klar, for nå er det avreise fra Nybakken om 4 timer! Burde vel egentlig sove litt, men har ikke tid, må dobbeltsjekke alt. Sean og moren hans Debbie kommer og henter meg på flyplassen og jeg har fått telefonnr dersom jeg blir borte fra dem, og typisk meg om nettopp det skulle skje! Men først skal jeg mellomlande i Amsterdam og røyke meg kav høy så jeg kan sove på flyet over til statene. Nei da, fysj, håper dere skjønner det var en tull.. Får aldri sove på fly, pluss jetlag er liken morsom overtrøtt Sol som skal bli kjent med nye mennesker, gleder meg! Natta alle skjønninger, sov godt og kos dere i regnet, det er nemlig meldt 22 grader i CT og NY, og 30 grader første uka jeg ankommer Texas.

Her er den heldige som kjører meg i natt til gardermoen, cowboy pappa Roland!

Se så flink jeg er til å pakke, klarte meg med bare 1 koffert på 20 kg, den andre er håndbaggasje.

Også måtte jeg bare ta bilde av disse søte småtassene som passer gården men jeg er borte.

Sender med en liten update så fort jeg kan, stay tuned.

Hei! Denne bloggen tatt opp igjen så jeg skal slippe å skrive mange mailer med mye av det samme til 15 forskjellige familiemedlemmer, men også til venner og alle andre som vil kikke innom på min opplevelse i USA denne sommeren.

Ser på gamle innlegg på denne bloggen for 2-3 år tilbake og man må jo le litt av hvordan man skrev den gang. Merkelig så fort tiden flyr, husker jeg satt og skrev om hva jeg skal pakke og hvordan det skulle bli  å være et helt år borte fra venner og familie.

Jeg har fått den utrolige muligheten av å komme ned og bidra til Dr. Donnells arbeid på La Mesa Clinic i den lille byen Pilot Point i Texas, og sitter nå to dager unna og gleder meg ærlig talt som en liten drittunge, for det er vel det man kan kalle "once in a lifetime upportunity". Alltid hatt en visjon om at jeg skal bli veterinær og gjennom pappa sine kontakter har jeg nå fått muligheten til å se hvordan det foregår i praksis. Så nå sitter jeg i samme situasjon som for 3 år siden, men skal kun være borte 3 mnd denne gangen. Helst skulle jeg vært lengre, men siden jeg bare skal ta opp igjen fag inne på Bjørknes til høsten og ikke har en veterinærhøyskole å knytte denne lærlingsplassen opp mot fikk jeg heller ikke visum fra den Amerikanske ambassaden. Det er dessverre (på godt og vondt selvfølgelig) svært strenge regler om hvem som får komme inn og hvor lenge, derfor får jeg for denne gang nøye meg med et turistvisum, men det skal jeg nok nyte til det fulle!

Før jeg derimot lander i Dallas så skal jeg besøke en herlig familie som bor i Connecticut, bare litt utenfor NYC. Besøket er kun på 5 dager men er vel ikke til å skjule at jeg gleder meg villt til å bli vist New York av lokalkjente! De har spurt meg om hva jeg vil gjøre når jeg kommer, men jeg vil gjøre alt og ingenting. Bare å gå gatelangs i New York er en opplevelse i seg selv. Explorius hadde arrangert en guidet tur da jeg var der sist og fikk virkelig med oss mange godbiter, men har en følelse av at denne gangen blir det enda bedre. Absolutt et sted alle burde dra en gang i livet!

Natt til torsdag reiser jeg...! Må være lov med et lite smilefjes her vel.. : D